17.MAI-FEST I NGAOUNDERE 2012

Her kommer en liten bildekavalkade fra vår 17.mai-feiring her i Ngaoundere.

Inspirert av Olaug Slettbakks popcakes som var avbildet på facebook, satte jeg og Delphine i gang med å planlegge årets 17.mai-fest. Men i og med at det kan være vanskelig å finne alle ingrediensene her i Ngaoundere, så gjaldt det å bruke fantasien. Ja, så kakepinnene ble blyanter vasket i klor. Men det var jo bare en ekstra gevinst for barna å få både kake og blyant.

Jeg og Delphine satt så en hel dag og lagde 60 popcakes som skulle være til 17.mai-tivoliet vi hadde planlagt til ettermiddagen, og tilslutt fikk vi taket på det å smelte hvit sjokolade (som slettes ikke er det samme som å smelte brun). Vi hadde inviterte musikk-klubben og en del familier som bor på stasjonen til 17.mai-fest, men her i Ngaoundere vet man sjelden hvor mange man blir til slutt, så her gjaldt å være forberedt.

Det ble laget et 17.mai-program som ble sendt ut til den norske befolkningen i Ngaoundere, men det skal vel sies at alt program før middag utgikk på grunn dårlig oppmøte. Men til gjengjeld så hadde vi fult oppmøte på festmiddagen, og Theodor holdt en flott 17.mai-tale som han hadde laget helt selv.

Rett etter middagen bar det ned til plassen foran den norske skolen for å lage til 17.mai-tivoliet, og hele tiden blåste en lett vind og skyene var svarte i horisonten. Det kunne se ut som om regnet skulle sette en stopper for hele festen. Men vi ba og regnet blåste forbi, og festen satte i gang.

Vi hadde laget åtte aktivitetsposter på plassen. Når barna kom fikk alle utdelt hvert sitt billetthefte med en billett til hver aktivitet. Etter hver aktivitet vant barna et lite godteri som de putta oppi en plastikkpose som de også fikk utdelt. Da alle aktivitetene var unnagjort hadde de to billetter igjen som var til kake og saft.

Etter at alle var gode og mette var det tid for nasjonalsangen. Delphine ba ungene og ettåringene om å komme frem og synge, og alle reiste seg høytidelig for å høre den norske nasjonalsangen. Samuel innrømte med en gang at den sangen kunne han ikke, men Theodor stemte i sammen med ungdommen. Men det skal være sagt at når det kom til de høyeste tonene så sang plutselig Theodor helt alene, og Runar var glad jeg ikke hadde filmfunksjon på kameraet mitt.

Helt til slutt på festen så hadde vi rigga til filmvisning på internatet hvor ungene fikk se ”Jungelboken” på storskjerm mens de spiste godteriet de hadde vunnet på tivoliet.

At også de voksne var med og lekte på tivoliet var jo ekstra stor stas, og jeg tror alle var vi enige om at vi hadde hatt en flott 17.mai-fest tiltross for at vi ikke gikk i tog dette året.

Og alle 60 popcakesa gikk med…….

Blyantene klores før bruk

Full konsentrasjon

Godt i gang... only 50 to go....

Litt søt?

Representanten sjekker ut hvor det er best å stå i forhold til flagget når vi skal ta familiebilde

Festmiddag



Theodor holder 17.mai-tale

 

Ungene spiller lykkehjul




Daniel prøver seg på stylter




Erik viser gamle kunster




Sekkeløp er jo en klassiker



Asrasach kaster svamp på Theofil



Poeteløp mellom Gacharoun og Mme Salpou og Mme Danki . Damene hadde kasta de høyhælte skoa




Dr Salpou i fult løp



Damene gir alt



Dr Danki i sekkeløp mot sine to barn




Samuel og Delphine klare til å dele ut 60 popcakes




En fornøyd Shalom



Kakekø

Festglade jenter



Theodor,  Kakou og Aaron




En ting er sikkert; Det hadde ikke blitt fest uten hjelp fra denne gjengen....




....eller fra denne gjengen. Tusen takk!




Familien Grieve




Guttaboyz




Her synges nasjonalsangen.... et lite toneleie for høyt



Filmvisning på internatet

17. MAI PROGRAMMET NGAOUNDERE 2012

• KL 05 :00
Ungdommen låner seg en motorsykkel som de skrur av potta på og vekker så opp representanten ved å spinne rundt huset.

• KL 05:30
Flaggheising ved internatet og avlegging av speiderløftet

• KL 06:00
17.mai frokost hos ungdommen

• KL 09:00
Representanten går i tog rundt på stasjonen med skarptromma.
Vi tre andre står ved husene og vinker.

• KL 13:30
Festmiddag hjemme hos representanten
• 17.mai-tale av Theodor Bischler

• KL 15.00
Forberedelser til 17.mai tivoli på DNS

• KL 15:30
Festen starter med tivoli, kaker, saft og kaffe….

• KL 18:30
Filmfremvisning på internatet.

FESTGUDSTJENESTE

Vi har vært så heldige å hatt besøk her i Ngaoundéré den siste uken av Leif Hadland, assisterende generalsekretær i NMS . Han har hatt noen travle dager sammen med den lokal representanten. 

Det har vært en ekstraordinær uke med mange ekstraordinære møter som på søndag ble avsluttet med en ekstraordinær fest i Ngaoundéré i Kamerun. På søndag ble nemlig de tre første kvinnene ordinert til prester i den Evangeliske Lutherske Kirken i Kamerun (EELC). Og om mulig vakte det enda større begeistring i salen når det ble kunngjort at også kirkens første fulanerprest skulle bli ordinert. Men før festen har det vært en uke preget av mye alvor og mange møter. Kriser og utfordringer i EELC har vært drøftet på et ekstraordinært styremøte i kirken, på en konsultasjon med partnere og på en ekstraordinær generalsynode. Men på søndag så kuliminerte altså denne uken med en stor og over 6 timers lang festgudstjeneste i Milleniumskirken i Ngaoundéré.   

På kirkens generalsynode i Bankim sommeren 2009 ble det etter en lengre prosess i kirken gjort et vedtak om at EELC åpner for å ordinære kvinnelige prester. Nå tre år etter ble dette virkeliggjort. 3 kvinner ble ordinært til prestetjeneste, og det til stor jubel fra flere tusen mennesker som hadde møtt fram til en festpyntet katedral i Ngaoundéré. 

I tillegg til de tre kvinnene ble også 6 menn ordinert denne søndagen. Og i blant disse mennene var det altså en kandidat som fikk spesiell oppmerksomhet. Den første fulanerpresten i EELC ble ordinert. Dette er også en stor hendelse for kirken her i Kamerun. Fulanifolket er en muslimsk folkegruppe som har vært og er fremdeles ganske lukket for kristen påvirkning.

Ja, det har virkelig vært festdag i Ngaoundéré. Det at 9 nye prester blir ordinert til tjeneste i EELC er i seg selv veldig oppmuntrende for en kirke som de siste par - tre år har slitt med kriser og trussel om splittelse. Og at tre av dem var kvinner og en av dem fulaner gjorde ikke festen mindre. Dette viser jo bare at EELC er mer enn kriser og vanskeligheter. Det vitner om en kirke som fremdeles vokser og som fremdeles har tro på fremtiden som en del av Jesu Kristi kirke på jord.

1.MAI-FEST PÅ STASJONEN

Mai måned er uten tvil en fest måned for oss her i Kamerun. Det hele begynner med 1.mai som er en stor festdag for alle arbeiderne. Deretter følger både 17.mai og 20.mai (som er både Eriks bursdag og Kamerunsk nasjonaldag) og deretter skoleavslutning for ungene.

Har man lønnet arbeid i et land hvor andelen arbeidsledige (det vil da si de som ikke har lønnet arbeid, men som må livnære seg på annet vis) er mye større enn de som har lønnet arbeid; ja, da har man også noe å feire. Å ha en jobb å gå til og en sikker lønnsutbetaling er ikke en selvfølge i dette landet, ikke en gang for de som er ansatt i lønnet arbeid. Ja, så at 1. mai blir en stor festdag her, skjønner man godt.

Da skal alle arbeiderne først marsjerer på festplassen i byen foran byens øvrigheter, før de aller fleste trekker seg tilbake til en organisert fest sammen med sine kolleger og arbeidsgivere.

Arbeiderne på stasjonen sammen med alle misjonærene, ettåringene, språkstudentene og frivillige stilte alle opp til en dugnad i midten av april. Oppgaven var å grave opp grøftene på stasjonen og gjøre klart til neste regnsesong som allerede er godt i gang. For hver som stilte opp på dugnaden betalte NMS ut en sum til festkomiteen til 1.maifesten. Og vi var mange nok som stilte opp i år også til at det kunne bli en flott fest.

Mens vi satt i dagligstuen på internatet og ventet på at maten skulle bli klar, bemerker Paul at det var rart at det ikke regnet i dag. Hvert år siden 1984 har det nemlig alltid regnet på 1.mai, så det var høyst uvanlig ikke å ha regn på denne dagen.

Da maten var klar satte vi oss alle i ”apeburet”, som det kalles, en overbygd veranda på internatet med gitter rundt. Bordet var pyntet til fest, og damene på stasjonen hadde tilberedt de deiligste retter. Det var taler og god mat og veldig hyggelig selskap. Men vi hadde ikke før startet å spise før en enorm vind satte til, og like etter fulgte regnet som skylte inn i ”apeburet”. Alle måtte vi ta tallerkenene og søkte tilflykt i dagligstuen igjen, og Paul kunne nok et år konstatere at på 1.mai så regner det alltid i Ngaoundere.

Regnet var faktisk så kraftig at neste dag fikk vi høre om mange som hadde fått både takene sine blåst av og hele hus som hadde kollapset.

Og stakkars Leif Hadeland som i det stormen brøt ut satt i et lite småfly bare 4 km fra Ngaoundere på vei ned for landing, måtte ta til takke med en natt i Banyo før han endelig kom seg fram hit for å være med på partnerskapsmøter i kirka.

Men det ble en fin 1.mai-fest på stasjonen for det…..

MUSIKK-KLUBBEN

I dag var musikk-klubben i Milleniumskirka og overrakte kollekten som de samlet inn under konserten for Ravinala-gjestene i påsken. Ungene imponerte som alltid og mottok stor applaus for innsatsen. Pengene de fikk inn skal gå til å kjøpe to nye sykler til evangeliseringsarbeidet i kirka.


Ellers så nærmer det seg avreise for både familien Aasen og for Solbjørg Pilskog. Solbjørg håper vi jo at vi ser igjen til høsten igjen, men for familien Asen er det først fødselspermisjon på Sørlandet før turen går videre til Mali som misjonærer for Frikirka. Vi ønsker dere lykke til med alt som ligger foran både i Norge og Mali, og vil herved bare komme med en høytidlig takk for dette året vi har hatt sammen her i Ngaoundere. Det har vært fantastisk gøy å bli kjent med dere alle tre.!!!!!!!! At vi kommer til å savne dere her er det ingen tvil om!

Ja, så derfor som en liten forberedelse på det mer rurale livet som venter i Mali så arrangerte vi damene på stasjonen en kokekveld på tradisjonelt vis; det vil si på bål. Med god veiledning fra Delphine så fikk vi lagd pili-pili til kveldsmat. Gutta-boyz bidro mest med å holde lommelykta, spille på gitaren, få opp stemninga og ikke minst å spise opp maten. En flott kveld i bakgården ble det.

Og helt til slutt et bilde av Samuel som etter lang tid med tilvenning nå har klart å temme geitkillingene geita hans fikk i februar. En stolt geite-hyrde som gjerne ville vise til Beste at han nå får lov til å klappe geitekillingene uten at de løper vekk.

Med ønske om en god søndag til dere alle.